Personer som har vært gjennom traumatiske hendelser, må gjenvinne en følelse av trygghet, verdighet og kontroll over sin egen kropp og sine egne handlinger. De må oppmuntres til å søke informasjon, stille spørsmål og fatte sine egne valg. Helse- og sosialarbeidere kan tilrettelegge for dette ved å vektlegge informasjon, konfidensialitet, informert samtykke og individuelle beslutningsprosesser. Personer som er eller har vært utsatt for menneskehandel er sårbare, og ved videre henvisning må man ha fokus på sikkerhet og individuell tilrettelegging.
Følgende veiledende prinsipper anses som god praksis for alle fagpersoner som er i kontakt med mulige ofre for menneskehandel1. Disse standardene for etikk og menneskerettigheter bør integreres i alle former for helsehjelp og sosialfaglig oppfølging av personer som har vært utsatt for menneskehandel eller annen utnyttelse.
Ti veiledende prinsipper for etikk og sikkerhet ved samtaler med mulige ofre for menneskehandel1
- Ikke gjør noen skade
- Kjenn ditt tema og vurder risikoene
- Forbered informasjon, og ikke gi noen løfter du ikke kan holde
- Vær nøye med utvelgelse og forberedelse av tolker og kollegaer
- Sikre anonymitet og konfidensialitet
- Få informert samtykke før du går videre med saken
- Lytt til og respekter personens vurdering av egen situasjon og trusler/sikkerhet
- Ikke bidra til retraumatisering
- Vær forberedt på akuttsituasjoner og -intervensjoner
- Bruk den innsamlede informasjonen godt
Hvert møte med et mulig offer kan ha positive eller negative effekter på vedkommendes helse og øvrige livssituasjon.
ved å vurdere risiko og ta velinformerte beslutninger basert på råd- og veiledning. Vær oppmerksom på sikkerhetsmessige faktorer og potensielle farer for ofrene eller deres familiemedlemmer.
Man skal ikke diskriminere basert på kjønn, alder, sosial klasse, seksuell orientering, religion, rase eller etnisitet. Helse- og sosialarbeidere skal respektere rettighetene og verdigheten til alle sårbare personer.
– inkludert tjenester som tilbyr husly, sosiale tjenester og juridisk rådgivning. Hvis du gir informasjon til mulige ofre som fremdeles kan være i kontakt med bakpersonene, må dette gjøres diskret, for eksempel med små papirlapper som lett kan skjules.
Dette for å iverksette tiltak som er tilpasset de forskjellige behovene til ofre for menneskehandel.
Forsikre deg om at all kommunikasjon med og om ofre for menneskehandel blir behandlet konfidensielt, og at hver enkelt person føler seg trygg på at hans eller hennes personvern respekteres.
Gi informasjon om behandlings-/oppfølgingsplaner, formål og prosedyrer på et språk personen forstår, og på en aldersadekvat og kultursensitiv måte. Ta den tiden som er nødvendig for å være sikker på at personen forstår hva som blir sagt og har muligheten til å stille spørsmål. Dette er et viktig skritt før du ber om informert samtykke.
Før du deler eller overfører informasjon om personen, og før du begynner prosedyrer for å diagnostisere, behandle, følge opp eller henvise, er det nødvendig å innhente personens frivillige informerte samtykke. Hvis en person samtykker i at informasjon om dem eller andre kan deles, må du bare oppgi det som er nødvendig for å hjelpe personen (f.eks. ved henvisning til en annen tjeneste) eller for å hjelpe andre (f.eks. andre ofre for menneskehandel).
- gjennomføre samtaler i en privat setting
- tilby personen muligheten til å samhandle med mannlige eller kvinnelige ansatte eller tolker
- møte personen på en ikke-dømmende og sympatisk måte, og vise respekt for hans eller hennes kultur og situasjon
- vise tålmodighet – ikke press på for informasjon hvis personen ikke fremstår som klar eller villig til å snakke om sin situasjon eller erfaring
- stille bare relevante spørsmål som er nødvendige for hjelpen som gis, ikke stille spørsmål av enkel nysgjerrighet
- unngå gjentatte forespørsler om samme informasjon gjennom flere intervjuer, be om mulig heller om samtykke til å overføre nødvendig informasjon til andre viktige instanser
- ikke tilby tilgang til media, journalister eller andre som ønsker intervjuer med ofre for menneskehandel uten deres uttrykkelige tillatelse, ikke legg press på personer til å delta, advar personer i en «skjør» helsesituasjon eller risikable omstendigheter mot å delta
Ofre for menneskehandel kan ha gode grunner til å unngå myndighetene. Forsøk å diskutere akseptable alternativer og få samtykke før du handler.
Saksmapper bør kodes når det er mulig og oppbevares forsvarlig innlåst. Digital informasjon skal lagres på sikker måte og beskyttes av passord.
Disse prinsippene kan danne grunnlag for rettighetsbaserte omsorgsstrategier som anerkjenner sårbarheten til individer som er eller har vært utsatt for menneskehandel.
Spesiell merknad angående barn: Hjelp og omsorg for barn som har blitt misbrukt eller utnyttet, krever spesiell oppmerksomhet. Bruk de ovennevnte prinsippene på barn, inkludert deres rett til å delta i beslutninger som vil påvirke dem. Hvis en beslutning tas på vegne av et barn, bør barnets beste være det overordnede hensynet, og passende prosedyrer bør følges. Helse- og sosialarbeidere har meldeplikt til barneverntjenesten ved bekymring for at et barn er eller står i fare for å bli utsatt for menneskehandel. Se Kan personen du er bekymret for være mindreårig?