Helsehjelp for utsatte for utnyttelse

Ofre for menneskehandel trenger helsehjelp som ikke bare behandler deres akutte medisinske behov (f.eks. infeksjoner, skader, akutt amerte, uønsket svangerskap), men som også raskt møter deres grunnleggende behov for trygghet, hvile og god ernæring. Dette vil fremme tilfriskning fra symptomer som utmattelse (fatigue), appetittmangel og mange stressrelaterte symptomer. For eksempel vil langvarige søvnproblemer ikke bare påvirke konsentrasjonevne og evne til å tenke klart, men også svekke kroppens immunforsvar og evne til å tåle smerte.

Pasienten selv vil ofte fokusere på en eller flere spesifikke symptomer i det kliniske møtet, og helsepersonell skal selvsagt imøtekomme dette og iverksette nødvendig behandling eller symptomlindring. Det anbefales at det – om mulig og pasienten samtykker til det – gjennomføres en grundig og helhetlig helseundersøkelse, da det er stor sannsynlighet for samtidige lidelser (komorbiditet). Mer detaljert informasjon om hva det er spesielt viktig å fokusere på når pasienten er et mulig offer for menneskehandel finner du i IOMs håndbok Caring for trafficked persons: Guidance for health providers  (se Action Sheet 4, side 57). 

I håndboka refereres det også til noen grunnleggende prinsipper for helsehjelp til ofre for menneskehandel. Det presiseres også at at det er svært viktig med en traumesensitiv tilnærming i møtet mellom helsetjenesten og ofre for menneskehandel.

De fleste ofre for menneskehandel og annen utnyttelse vil også ha behov traumebehandling.

Ordet traume betyr skade. En potensielt traumatiserende hendelse innebærer en trussel mot liv eller fysisk og psykisk integritet hos seg selv eller andre. Menneskehandel innebærer som regel mange hendelser som kan ha disse kvalitetene.

Om påkjenningene man har opplevd utvikler seg til et traume eller ikke avhenger av i hvilken grad hendelsen(e) overvelder den som opplevde det, og om personens mulighet til bearbeiding i etterkant.

Reaksjonene eller ettervirkningene av hendelsen kan være følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige. Personer som har posttraumatisk stresslidelse (PTSD), den hyppigst forekommende psykiske lidelsen etter traumatisering, har symptomer på overaktivering i form av påvaktholdning og skvettenhet, gjenopplevelser i form av flashbacks og mareritt, og er også preget av unngåelse av det som minner om den traumatiske hendelsen.

Se Dag Nordangers korte og enkle forklaring av toleransevinduet (4 min):

Stabilisering er den første fasen av traumebehandlingen og handler om å redusere plager og bedre funksjonsevne. Et sentralt element i stabilisering er psykoedukasjon, å få kunnskap slik at man kan forstå sine egne plager og lidelse. Det å oppleve at fragmenter av traumeminner plutselig trenger seg på og at det kjennes som det vonde skjer igjen, er forvirrende og skremmende. Forståelse av hva som skjer reduserer forvirring, frykt for å bli gal og kan i seg selv bidra til å lette plagene.

Videre handler stabilisering om å få hjelp til en bedre hverdagsfungering. Dette innebærer hjelp til å sove bedre, til å få en bedre struktur på dagen, spise regelmessig, ta vare på seg selv fysisk og gjøre andre gode ting for seg selv. En person som ikke spiser eller sover vil være sårbar for å reagere på påkjenninger av ulike slag og for eksempel være mer utsatt for gjenopplevelser av traumet utløst av noe som minner om det.

Sist, men ikke minst, handler stabilisering om å få hjelp til å regulere sine følelser bedre. Traumatiserte preges av å være i beredskap for at noe nytt og truende skal skje igjen og denne beredskapen gjør at de reagerer raskt på det som skjer rundt dem. Når traumatiserte har reagert med sterke følelser, har de også vansker med å regulere seg tilbake til normaltilstand. Hjelp til å regulere sterke følelser vi kunne føre til bedre fungering på mange områder i den traumatisertes liv; jobb, nære relasjoner osv.