Hvilke helseproblemer den enkelte har, avhenger blant annet av hvor vedkommende er fra (helserisiko og tilgang til helsetjenester i hjemlandet), den enkeltes erfaringer med vold og overgrep før og under menneskehandelssituasjonen, og tilgang til støtte og tilrettelagt hjelp i etterkant.
De vanligste symptomene på helseproblemer hos ofre for menneskehandel er1
- hodepine
- utmattelse/tretthet (fatigue)
- magesmerter
- ryggsmerter
- svimmelhetsanfall
- hukommelsesproblemer
Mange utvikler kroniske medisinske tilstander.
Det er utbredt med symptomer på depresjon, angstlidelser og posttraumatisk stressyndrom (PTSD). En del har selvmordstanker, og/eller risikofylt bruk av rusmidler.
Psykisk helse påvirkes negativt av voldserfaringer før og under utnyttelsen, og av liten sosial støtte og udekkede behov i perioden etterpå.
Sammensatte helseproblemer
På grunn av fattigdom og dårlige levekår har mange ofre for menneskehandel hatt helseproblemer også i forkant av utnyttelsen, og de fysiske og psykiske helsesymptomene fremstår ofte som sammenvevd.
Levekår og lokale helseforhold
Mange ofre for menneskehandel har hatt dårlig helse i forkant av utnyttelsen på grunn av fattigdom og dårlige levekår. I tillegg til å øke sårbarheten for utnyttelse, påvirker disse faktorene helsen i negativ retning. Pasienten kan ha medisinske problemer (f.eks. astma, diabetes, anemi og parasitose) som kan ha blitt forverret som en følge av menneskehandelsituasjonen. Trangboddhet, dårlig ernæring, restriksjoner/manglende frihet og begrenset tilgang til helsehjelp bidrar til dårlig helse og mer alvorlige symptomer. Helsepersonell bør prøve å lære om den lokale epidemiologien og sykdomsmønstre i pasientens opprinnelsesland, transittland og destinasjonsland for å sikre at vanlige sykdommer som denguefeber, malaria, tuberkulose og andre ikke blir oversett.
Sammensatte helseproblemer
Fysiske og psykiske helsesymptomer er ofte sammenvevd, spesielt i den akutte perioden under eller umiddelbart etter menneskehandelsituasjonen. Somatiske symptomer uten en klar organisk årsak er ikke uvanlig, men krever grundig vurdering for å sikre at underliggende medisinske årsaker ikke blir oversett. Symptomer kan sammenfalle med, og forverres av, posttraumatiske reaksjoner. Somatiske og atferdsmessige symptomer relatert til traumer kan omfatte anoreksi, kronisk utmattelse, kronisk hodepine, kroniske smerter, svimmelhet, emosjonell nummenhet, fiendtlighet, hyperårvåkenhet, irritabilitet, manglende motivasjon, hukommelsesproblemer, dårlig konsentrasjon, gjenopplevelse av traumatiske hendelser og søvnforstyrrelser. Disse posttraumatiske symptomene bidrar til en generelt dårlig helsetilstand for mange ofre for menneskehandel.
Helserisiko i ulike faser av menneskehandelsprosessen
Menneskehandel er en prosess, snarere enn en enkeltstående hendelse.
Menneskehandelsprosessen begynner allerede før avreise/ved rekruttering (i hjemland eller landet vedkommende bor i), etterfulgt av reise-/transittfasen og destinasjons-/utnyttelsesfasen. Når personen unnslipper utnyttelsen, blir som regel vedkommende ivaretatt av et hjelpetiltak under visse rammer, eller blir pågrepet, internert og eventuelt deportert (dersom vedkommende ikke har lovlig opphold, og ikke ble identifisert som offer for menneskehandel). Denne fasen kan også omfatte strafferettsprosessen mot bakpersonene. Deretter går de inn i integrasjonsfase (hvis de blir værende i destinasjonslandet) eller reintegrasjonsfase (hvis de blir returnerer til hjemlandet, frivillig eller ved tvang). Hvert stadium i denne syklusen utgjør risiko for individets helse, samt muligheter for helsepersonell og andre til å gripe inn med informasjon og hjelp.
Helserisiko i de ulike fasene i menneskehandelsprosessen2:
- personlig bakgrunn, erfaring med vold og overgrep
- kvalitet og tilgang på helsetjenester i hjemlandet, kunnskap om helse
- epidemiologiske og sosioøkonomiske forhold i hjemlandet (f.eks. fattigdom)
- riskofylte og krevende reiseforhold
- vold, seksuelle overgrep, trusler
- det «innledende» traumet
- påført gjeld, ble kjøpt og solgt
- konfiskering av id- og reisedokumenter
- manglende informasjon og tilgang til hjelpetiltak
Risiko, vold og overgrep som påvirker:
- fysisk helse
- seksuell helse
- psykisk helse
- arbeidshelse (miljø og sikkerhet)
- rusbruk og -misbruk
- isolasjon og eksklusjon
- økonomi
- tilgang til helseinformasjon og helsetjenester
- manglende fokus på helse hos politi og påtalemyndighet og/eller utlendingsmyndigheter
- manglende offisielle helserelaterte prosedyrer
- lite fokus på traumesensitiv tilnærming
- represalier fra bakpersoner på grunn av kontakt med myndighetene
- angst og retraumatisering knyttet til kontakt med hjelpeapparat/myndigetene, vitnemål og/eller rettssak
- manglende fokus på sikkerhet ved retur-/deportasjonsprosedyrer, inhumane forhold ved internering/deportasjon
- angst og traumer knyttet til deportasjon
- individuelle sikkerhetstrusler
- risiko knyttet til det å være flyktning eller returnert (frivillig/tvang)
- praktiske, juridiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og språkmessige barrierer for tilgang til helsetjenester
- akutte og langsiktige psykiske helsemessige konsekvenser
- retraffikering (ny utnyttelse)
Fysiske helsesymptomer hos ofre for menneskehandel
Ofre for menneskehandel har ofte mange fysiske helsesymptomer. Fysisk smerte og ubehag kan skyldes biologiske, psykologiske eller psykosomatiske forhold (ikke-psykiatriske symptomer forårsaket av psykologiske reaksjoner).
De vanligste og alvorligste symptomene over tid er hodepine, utmattelse (fatigue), svimmelhetsanfall, ryggsmerter, magesmerter og hukommelsesproblemer.
Fysiske symptomene kan skyldes skader etter fysisk og/eller seksuell vold, arbeidsulykker eller tunge/helsefarlige arbeidsforhold, langvarig eksponering for dårlig hygiene og/eller smittefarlige boforhold, smittsomme sykdommer, langtidsvirkninger av manglende tilgang til helsetjenester, eller de kan være forårsaket eller forverret av stress. Det er viktig at symptomer som fremstår som stressrelatert ikke feiltolkes og antas å ha bare en psykologisk årsak – de kan også skyldes f.eks. skader etter vold. For eksempel skyldes hodepine ofte stress, men kan også være forårsaket av skader i hode eller nakke. Tretthet/utmattelse (fatigue) vekttap og manglende appetitt er ofte assosiert med depresjon og stress. Hos ofre for menneskehandel kan det også skyldes eller bli forsterket av lange arbeidsdager, tunge arbeidsoppgaver/aktiviteter, dårlige boforhold m.m.
Ofre for menneskehandel trenger helsehjelp som ikke bare behandler deres akutte medisinske behov (f.eks. infeksjoner, skader, akutt amerte, uønsket svangerskap), men som også raskt møter deres grunnleggende behov for trygghet, hvile og god ernæring. Dette vil fremme tilfriskning fra symptomer som utmattelse (fatigue), appetittmangel og mange stressrelaterte symptomer. For eksempel vil langvarige søvnproblemer ikke bare påvirke konsentrasjonevne og evne til å tenke klart, men også svekke kroppens immunforsvar og evne til å tåle smerte.
Det anbefales at det gjennomføres en grundig og helhetlig helseundersøkelse. Mer detaljert informasjon om hva det er spesielt viktig å fokusere på når pasienten er et mulig offer for menneskehandel finner du i IOMs håndbok Caring for trafficked persons: Guidance for health providers (se Action Sheet 4, side 57).

Caring for trafficked persons. Guidance for health providers (IOM 2009)
Psykiske helseproblemer hos ofre for menneskehandel
Psykiske helseproblemer som depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er utbredt blant ofre for menneskehandel, uavhengig av utnyttelsesform.
Ofre for menneskehandel viser i stor grad symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Mens symptomene på angst og depresjon for mange avtar over tid, er det mindre sannsynlighet for bedring av PTSD uten behandling.
Faktorer som påvirker risiko for utvikling av psykiske helseproblemer, varighet og alvorlighetsgrad:
- mer enn én psykisk lidelse
- utnyttelse til seksuelle formål (kan bl.a. skyldes utbredt bruk av vold, og frykt for HIV og andre seksuelt overførbare infeksjoner)
- langvarig utnyttelse
- trusler, grov vold, dårlige boforhold, lange arbeidsdager og dårlig/ubetalt lønn
- opplevelse av manglende bevegelsesfrihet
- fysisk og seksuell vold før menneskehandelssituasjonen (f.eks. i barndommen)
- udekkede behov og manglende sosial støtte etter at utnyttelsen har opphørt
En del ofre for menneskehandel kvier seg for å søke psykisk helsehjelp grunnet blant annet skam knyttet til selve utnyttelsen, eller kulturelle stigma knyttet til psykiske problemer. Det er derfor viktig at behandlingen er kulturelt tilpasset.
Personer som lider kan uttrykke og forstå symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen om problemer og opplevelser, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys.
Kulturformuleringsintervjuet (KFI) er en metode som er utviklet for å utforske betydningen av problemer/utfordringer fra individet sitt perspektiv, knyttet til bl.a. årsaker, identitet, mestring, støtte m.m.
Terapeuter med erfaring fra arbeid med asylsøkere og flyktninger, med kunnskap om traumer, kultursensitivitet og migrasjon, har et godt utgangspunkt for å arbeide med ofre for menneskehandel. Det er også viktig med en forståelse av den spesielle trusselsituasjonen ofre for menneskehandel kan være i, også etter at utnyttelsen har opphørt.
Fotnoter/kilder:
Katona, C. m. fl. (2015): Addressing Mental Health Needs in Survivors of Modern Slavery. A Critical Review and Research Agenda. London: Helen Bamber Foundation (PDF)
Zimmerman, C. m.fl. (2006): Stolen Smiles: A summary report on the physical and psychological helath consequences of women and adolescents trafficked in Europe.
- 1
Oram, S. m.fl. (2016): Human Trafficking and Health: Survey of Male and Female Survivors in England. American Journal of Public Health, 2016 June; 106(6): 1073–1078. doi: 10.2105/AJPH.2016.303095
- 2
Zimmerman, C. m. fl. (2003): The Health Risks and Consequences of Trafficking in Women and Adolescents: Findings from a European study. London: London School of Hygiene and Tropical Medicine