Arbeid

Personer fra land utenfor EU/EØS trenger en oppholdstillatelse for å ha lov til å arbeide i Norge. Arbeidsgivere som benytter seg av utenlandske arbeidstakere som ikke har riktig type oppholdstillatelse kan få bøter eller fengselsstraff.

Det at personer uten lovlig opphold ikke har lov til å arbeide i Norge, gjør de svært sårbare for utnyttelse, blant annet på det svarte arbeidsmarkedet.

Personer med innvilget refleksjonsperiode eller andre typer oppholdstillatelser, har lov til å jobbe i Norge.

Innvilget refleksjonsperiode gir rett til å arbeide i Norge, og man kan derfor inngå en arbeidskontrakt med en eventuell arbeidsgiver.

Enkelte kommuner tilbyr norskopplæring til personer som er i refleksjonsperiode. Personer som bor i krisesenter i regi av ROSA-prosjektet kan få dekket sine utgifter til norskopplæring dersom kommunen de bor i ikke tilbyr dette gratis.

Man kan også søke NAV om arbeidsrettede tiltak. NAV har mulighet til å innvilge dette etter en individuell vurdering. Arbeidsrettede tiltak kan f.eks. bestå i jobbsøkerkurs eller ulike yrkesopplæringskurs.

Gjennom ROSA og andre hjelpetiltak for ofre for menneskehandel tilbys også aktuelle aktiviteter som organisert trening, kurs, arbeidspraksis og nettverksgrupper med fokus på sosial mestring.

Asylsøkere har ikke krav på arbeidstillatelse, men UDI kan etter søknad innvilge dette dersom vedkommende oppfyller visse kriterier. Svært mange asylsøkere vil imidlertid falle utenfor denne ordningen, da det bl.a. er krav om dokumentert identitet og at man ikke er omfattet av Dublin-prosedyren¹.

Bestemmelsen ovenfor gjelder asylsøkeres adgang til ordinært lønnet arbeid. Asylsøkere har også anledning til å utføre noen oppgaver og småjobber på asylmottaket, og delta i frivillig arbeid, uten å ha arbeidstillatelse. Vedkommende kan imidlertid ikke få lønn eller annen kompensasjon for disse oppgavene.

EØS-avtalens regler innebærer at arbeidsinnvandrere fra EØS skal likebehandles med norske statsborgere når det gjelder rett til å søke arbeid og arbeidsvilkår². De opparbeider også samme rett til arbeidsbaserte ytelser som norske statsborgere. Hvilken bistand de har tilgang til, avhenger av om de er arbeidssøkere eller arbeidstakere som har opparbeidet seg rettigheter.

NAV kan gi bistand til arbeidssøkere i form av informasjon om jobbmuligheter og regelverk, veiledning i jobbsøking, og formidling til arbeidsmarkedstiltak som praksisplasser, kurs og lønnstilskudd. Arbeidsmarkedsloven³ gjelder alle med lovlig opphold i Norge, inkludert EU/EØS-borgere, og det er ikke krav om opptjente dagpengerettigheter for å vurderes for et arbeidsrettet tiltak. Arbeidsrettede tiltak tildeles etter en individuell vurdering av behovet for bistand og hensiktsmessigheten av å sette inn tiltak for å styrke mulighetene til å skaffe og/eller beholde arbeid⁴. Nyankomne arbeidssøkere med få kvalifikasjoner og som ikke snakker norsk, vil ofte vurderes til å ha liten sjanse til å møte arbeidslivets krav, og får i liten grad praktisk bistand til å skaffe seg arbeid i Norge⁵. Det er dermed hovedsakelig de arbeidsmigrantene som allerede har jobbet i Norge, og har opparbeidet rettigheter til ytelser, som får innvilget arbeidsrettede tiltak.

Utenlandske arbeidssøkere kan finne informasjon om hvordan de kan søke jobb i Norge på nettstedene www.workinnorway.no (Work in Norway – The Official Guide) og www.nyinorge.no (Ny i Norge – Praktiske opplysninger fra offentlige etater).

Utenlandske arbeidssøkere kan også få informasjon og veiledning hos ulike frivillige organisasjoner, som Caritas ressurs- og informasjonsentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen, og Robin Hood-huset i Bergen.

Arbeidsmigranter som har skaffet seg jobb, kan henvende seg til et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) for å få ordnet det praktiske knyttet til registrering, skattekort, flyttemelding m.m. Her kan man også få informasjon og veiledning om lover og regler i norsk arbeidsliv.