Hopp til hovedinnholdet

Helsetjenester

Europarådskonvensjonen fastslår at personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel blant annet har rett til bistand til fysisk og psykisk restitusjon. Når det gjelder voksne, vil imidlertid tilgangen til helsetjenester (utover øyeblikkelig hjelp) i praksis avhenge av personens oppholdsstatus.

Rett til helsetjenester – personer som skal søke, har søkt og/eller fått innvilget refleksjonsperiode

Reflektanter (personer som har fått innvilget refleksjonsperiode) har fulle rettigheter når det gjelder helsetjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp, inkludert hjelp for rusavhengighet. Når vedkommende har fått tildelt d-nummer eller fødselsnummer1, har personen rett til å stå på fastlegeliste. Det er likevel viktig at personen tilbys helsehjelp uavhengig av status på tildeling av et identifikasjonsnummer2.

I refleksjonsperioden har man (på grunn av oppholdstillatelsens korte varighet) ikke automatisk medlemskap i Folketrygden, dersom man ikke arbeider i Norge eller er statsborger i et land som inngår i en trygdeavtale med Norge (f.eks. EØS-landene)3. Dette har konsekvenser for rett til stønad ved helsetjenester4 – dvs. rett til å kun betale egenandel der dette kreves, ikke de fulle kostnadene for helsetjenestene man bruker. Personer som skal oppholde seg i Norge mellom tre og 12 måneder uten å arbeide her, kan imidlertid søke om frivillig medlemskap i Folketrygden5.

Rett til helsetjenester – asylsøkere

Asylsøkere har fulle rettigheter til helsetjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten6. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp, inkludert hjelp for rusavhengighet. Når vedkommende har fått tildelt d-nummer eller fødselsnummer, har personen rett til å stå på fastlegeliste. Det er likevel viktig at personen tilbys helsehjelp uavhengig av status på tildeling av et identifikasjonsnummer.

Som asylsøker har man automatisk medlemskap i Folketrygden, fra man søker asyl til man blir innvilget opphold eller får endelig avslag på asylsøknaden. Dette betyr at man kun skal betale egenandel der dette kreves, ikke de fulle kostnadene for helsetjenestene.

Rett til helsetjenester – personer uten lovlig opphold

  • øyeblikkelig helsehjelp
  • nødvendig helsehjelp som ikke kan vente
  • nødvendig smittevernhjelp og medisiner til smittsomme sykdommer
  • svangerskapsavbrudd etter bestemmelsen i abortloven
  • helsehjelp til gravide, før under og etter fødsel

Barn har rett til alle typer helsehjelp1, helsestasjon og skolehelsetjeneste er gratis.

Det er lovlig å yte helsehjelp utover det pasienten formelt har rett til2.

Alle som ikke snakker norsk, har rett til tolk i møte med helsevesenet3.

Fotnoter/kilder:

1 Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket (lest 21.05.19)
2 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) , § 108 sjette ledd
3  Se Rett til tolk

 

Barn har rett til ordinære helsetjenester (men ikke fastlege). Voksne uten lovlig opphold har rett til øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp. Nødvendig helsehjelp defineres som å gjelde helsetilstander som (ubehandlet) vil føre til nært forestående død, sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Formuleringen nært forestående innebærer at alvorlige kroniske helseproblemer og helsetilstander som på sikt – ubehandlet – vil være dødelig eller medføre alvorlig skade eller sterke smerter, ikke omfattes. Psykisk ustabile personer som utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har rett til psykisk helsevern. Gravide har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel eller svangerskapsavbrudd. Alle har rett til gratis smittevernhjelp.

Disse rettighetene innebærer imidlertid ikke finansiering (bortsett fra smittevernhjelp og tvungent psykisk helsevern). Ettersom personer uten lovlig opphold ikke omfattes av Folketrygden, kan de i utgangspunktet få krav om betaling av de reelle kostnadene for helsetjenestene de benytter seg av. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av sykehuset4. Det er imidlertid ikke anledning til å kreve forhåndsbetaling av øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp.

Rett til helsetjenester – EU/EØS-borgere

EU/EØS-borgere som har lovlig opphold og fast bopel i Norge har fulle rettigheter til helsetjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp, inkludert hjelp for rusavhengighet.

EU/EØS-borgere som har europeisk helsetrygdkort8 (European Health Insurance Card) har også lik tilgang som landets innbyggere, og skal kun betale egenandel. Denne ordningen er ikke ment benyttet for planlagte reiser med behandlingsformål, men for behandlingsbehov som oppstår under opphold i landet. Europeisk helsetrygdkort utstedes dersom man selv kvalifiserer til offentlig helsetrygd (tilsvarende folketrygd) i hjemlandet. Vilkårene for dette varierer. Mange med rombakgrunn tilfredsstiller ikke kravene, og har dermed ikke tilgang til europeisk helsetrygdkort.

EU/EØS-borgere som ikke er medlemmer i Folketrygden eller har europeisk helsetrygdekort fra sitt hjemland, faller inn under bestemmelsene om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. Dette innebærer at retten til helsetjenester for voksne er begrenset, og at de i utgangspunktet må betale for helsetjenestene (se avsnittet om rett til helsetjenester for personer uten lovlig opphold).

Allerede bekymret?

Dette kan du som helse- og sosialarbeider gjøre når du er bekymret for om en person kan være utsatt for menneskehandel eller annen utnyttelse.