Helsetjenester

Reflektanter (personer som har fått innvilget refleksjonsperiode) har fulle rettigheter når det gjelder helsetjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp, inkludert hjelp for rusavhengighet. Når vedkommende har fått tildelt d-nummer eller fødselsnummer¹, har personen rett til å stå på fastlegeliste. Det er likevel viktig at personen tilbys helsehjelp uavhengig av status på tildeling av et identifikasjonsnummer².

I refleksjonsperioden har man (på grunn av oppholdstillatelsens korte varighet) ikke automatisk medlemskap i Folketrygden, dersom man ikke arbeider i Norge eller er statsborger i et land som inngår i en trygdeavtale med Norge (f.eks. EØS-landene)³. Dette har konsekvenser for rett til stønad ved helsetjenester⁴ – dvs. rett til å kun betale egenandel der dette kreves, ikke de fulle kostnadene for helsetjenestene man bruker. Personer som skal oppholde seg i Norge mellom tre og 12 måneder uten å arbeide her, kan imidlertid søke om frivillig medlemskap i Folketrygden⁵.

Asylsøkere har fulle rettigheter til helsetjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten⁶. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp, inkludert hjelp for rusavhengighet. Når vedkommende har fått tildelt d-nummer eller fødselsnummer, har personen rett til å stå på fastlegeliste. Det er likevel viktig at personen tilbys helsehjelp uavhengig av status på tildeling av et identifikasjonsnummer.

Som asylsøker har man automatisk medlemskap i Folketrygden, fra man søker asyl til man blir innvilget opphold eller får endelig avslag på asylsøknaden. Dette betyr at man kun skal betale egenandel der dette kreves, ikke de fulle kostnadene for helsetjenestene.

Barn har rett til ordinære helsetjenester (men ikke fastlege). Voksne uten lovlig opphold har rett til øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp. Nødvendig helsehjelp defineres som å gjelde helsetilstander som (ubehandlet) vil føre til nært forestående død, sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Formuleringen nært forestående innebærer at alvorlige kroniske helseproblemer og helsetilstander som på sikt – ubehandlet – vil være dødelig eller medføre alvorlig skade eller sterke smerter, ikke omfattes. Psykisk ustabile personer som utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har rett til psykisk helsevern. Gravide har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel eller svangerskapsavbrudd. Alle har rett til gratis smittevernhjelp.

Disse rettighetene innebærer imidlertid ikke finansiering (bortsett fra smittevernhjelp og tvungent psykisk helsevern). Ettersom personer uten lovlig opphold ikke omfattes av Folketrygden, kan de i utgangspunktet få krav om betaling av de reelle kostnadene for helsetjenestene de benytter seg av. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av sykehuset⁴. Det er imidlertid ikke anledning til å kreve forhåndsbetaling av øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp.

EU/EØS-borgere som har lovlig opphold og fast bopel i Norge har fulle rettigheter til helsetjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp, inkludert hjelp for rusavhengighet.

EU/EØS-borgere som har europeisk helsetrygdkort⁸ (European Health Insurance Card) har også lik tilgang som landets innbyggere, og skal kun betale egenandel. Denne ordningen er ikke ment benyttet for planlagte reiser med behandlingsformål, men for behandlingsbehov som oppstår under opphold i landet. Europeisk helsetrygdkort utstedes dersom man selv kvalifiserer til offentlig helsetrygd (tilsvarende folketrygd) i hjemlandet. Vilkårene for dette varierer. Mange med rombakgrunn tilfredsstiller ikke kravene, og har dermed ikke tilgang til europeisk helsetrygdkort.

EU/EØS-borgere som ikke er medlemmer i Folketrygden eller har europeisk helsetrygdekort fra sitt hjemland, faller inn under bestemmelsene om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. Dette innebærer at retten til helsetjenester for voksne er begrenset, og at de i utgangspunktet må betale for helsetjenestene (se avsnittet om rett til helsetjenester for personer uten lovlig opphold).