Innvilget refleksjonsperiode og andre typer oppholdstillatelser, gir fulle rettigheter til tiltak etter sosialtjenesteloven. Dersom vedkommende er asylsøker, har vedkommende rett til plass på asylmottak eller alternativ mottaksplass, med tilførende pengestøtte. Personer uten lovlig opphold og EØS-borgere uten fast bopel i Norge, har svært begrensede rettigheter.
Rett til sosiale tjenester – personer som skal søke, har søkt og/eller fått innvilget oppholdstillatelse
De som har fått innvilget refleksjonsperiode, har fulle rettigheter etter lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad (sosialhjelp)1. Når man har utnyttet alle aktuelle muligheter fullt ut, men disse ikke strekker til, har man krav på økonomisk stønad til livsopphold. Alle som søker sosialhjelp har krav på en individuell vurdering av sitt behov for hjelp til «forsvarlig livsopphold». Begrepet livsopphold innebærer mer enn dekning av grunnleggende behov som mat og tak over hodet. Utgiftsdekningen skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpasset den generelle velferdsutviklingen og lokalsamfunnet personen er en del av2.
Det blir regnet som god praksis å også tilby nødvendig sosialhjelp, ofte i form av såkalt nødhjelp (hjelp i en nødssituasjon)3, til personer som har søkt eller skal søke refleksjonsperiode – det vil si personer som har levert søknad, men venter på svar, og de som har lagd avtale med bistandsadvokat i den hensikt å søke. Det anbefales i slike tilfeller at helse-/sosialarbeideren som følger opp personen bistår vedkommende i kontakten med NAV, ved å f.eks. bekrefte at vedkommende er identifisert som et mulig offer for menneskehandel og er i en prosess der det skal søkes refleksjonperiode. Bistandsadvokaten kan også bidra med skriftlig bekreftelse på at søknad er levert og under behandling.
Rett til sosiale tjenester – asylsøkere
Personer som har søkt beskyttelse (asyl) har rett på plass på asylmottak, og til medfølgende pengestøtte etter gjeldende regler og satser1.
Kan asylsøkere søke økonomisk sosialhjelp gjennom NAV?
I utgangspunktet har ikke asylsøkere rett til sosiale tjenester utover opplysning, råd og veiledning – de vil bli henvist til å benytte seg av plass på asylmottak og den økonomiske støtten de har krav på der.
§ 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket
Personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i riket, har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning.
Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, har vedkommende rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven. Hjelp gis inntil vedkommende kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet.
(Denne bestemmelsen gjelder ikke nordiske borgere, antatte ofre for menneskehandel som har fått innvilget refleksjonsperiode, eller personer som har rett til å bli Norge mens søknad om oppholdstillatelse behandles, eller klage på avslag er til behandling. Dette fremkommer av paragrafens tredje og fjerde ledd.)
§ 2. Personer som kan få statlig innkvartering
Personer som har søkt om beskyttelse, og som er i, eller kan få statlig innkvartering, har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning.
Hvis en person med innvilget opphold i riket på eget initiativ flytter fra statlig innkvartering til en kommune og søker om sosiale tjenester, kan kommunen avslå søknaden med henvisning til det statlige tilbudet, med mindre dette er åpenbart urimelig.
§ 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket
Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning.
Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven i en kort periode. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Det kan stilles krav om at vedkommende aktivt bidrar til egen utreise, blant annet kan det stilles krav om å skaffe nødvendige reisedokumenter.
§ 5. Dokumentasjon av lovlig opphold
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold i riket.
Fotnoter/kilder:
Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge
Det er en åpning for at det kan innvilges sosiale tjenester dersom det er åpenbart urimelig å avslå søknaden med henvisning til det statlige tilbudet om mottaksplass. Det er i utgangspunktet en svært høy terskel for å bruke denne unntaksbestemmelsen. I enkelte tilfeller vil det på grunn av asylsøkerens helsemessige tilstand, rusavhengighet e.l. kunne argumenteres for at det vil være svært vanskelig for vedkommende å tilpasse seg et tilbud på asylmottak. I slike tilfeller, og når personen er identifisert som mulig offer for menneskehandel vil det være hensiktsmessig å arbeide for å få på plass et behandlingstilbud eller et særskilt botilbud (alternativ mottaksplassering) dekket av UDI.
Rett til sosiale tjenester – personer uten lovlig opphold
Personer som oppholder seg ulovlig i Norge har i utgangspunktet ikke rett på andre sosiale tjenester enn opplysning, råd og veiledning. En person uten lovlig opphold kan imidlertid ha rett på rett til økonomisk stønad i en nødssituasjon. Hjelpeplikten er begrenset til tiden frem til vedkommende «i praksis kunne forlatt landet». Lengden på hjelpeplikten er derfor først og fremst styrt av tiden det tar å skaffe nødvendige reisedokumenter og organisere reisen hjem, ikke hvorvidt personen faktisk forlater landet.
Hjelpeplikten gjelder ikke personer med tilbud om statlig innkvartering, dvs. plass på asylmottak. Alle personer med endelig avslag på asylsøknad har tilbud om plass på mottak, etter instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet, og de blir dermed ansett som å få ivaretatt grunnleggende livsopphold der. Bestemmelsen er derfor mest aktuell for personer som har ulovlig opphold av andre årsaker enn at de har endelig avslag på asylsøknaden.
Det er viktig å huske at irregulære migranter har rett til opplysning, råd og veiledning, og at dette tiltaket, i likhet med andre tiltak etter sosialtjenesteloven, skal gis på en forsvarlig måte4. For at råd og veiledning skal gis på en forsvarlig måte, er det nødvendig med en grundig kartlegging av søkerens situasjon. Dette vil samtidig kunne avdekke eventuell utnyttelse (for eksempel menneskehandel), og er også nødvendig for en helhetlig, individuell vurdering av om vedkommende har rett til økonomisk stønad og midlertidig bolig i en nødssituasjon..
Rett til sosiale tjenester – EU/EØS-borgere
EU/EØS-borgere som har lovlig opphold i Norge, men ikke fast bopel (for eksempel fattige tilreisende EØS-borgere eller arbeidssøkere fra EU/EØS-land) kan ha rett til økonomisk stønad, dersom vedkommende selv ikke kan sørge for sitt livsopphold. Dette gjelder kun en svært begrenset periode, til vedkommende kanforventes å få bistand fra familiemedlemmer eller andre kilder i hjemlandet (ikke frem til slik bistand faktisk mottas). I praksis vil dette gjelde kanskje for ett eller noen få døgn, avhengig av personens situasjon.
EU/EØS-borgere med lovlig opphold og fast bopel i Norge, har fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven, inkludert økonomisk sosialhjelp. Fast bopel handler om personens tilknytning til Norge, og krever en individuell vurdering.
I rundskriv til sosialtjenesteloven5, står det følgende om fast bopel:
For at en person skal anses å ha fast bopel i Norge, er det en forutsetning at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet. Hvis det er tvil om en person er å anse å ha fast bopel, må NAV-kontoret foreta en konkret individuell vurdering. I denne helhetsvurderingen kan det blant annet legges vekt på om personen er folkeregistrert i Norge, har ektefelle og eventuelt barn bosatt i Norge, er medlem i folketrygden, har skattemessige forpliktelser i Norge, og personens bosituasjon. Det kan videre tas hensyn til oppholdets varighet og formål, og oppholdstid før søknad om sosiale tjenester fremmes, fremtidsplaner og formålet slik det fremkommer av oppholdsgrunnlaget vil være relevant.
Det er tilknytningen til Norge som er avgjørende for om en person anses å ha fast bopel. I avsnittet over er det nevnt ulike momenter som har betydning for utfallet i den enkelte sak. Fast bopel betyr ikke det samme som bolig, men bolig er ett av momentene i vurderingen. Jo lenger en person har oppholdt seg i Norge, jo større er sannsynligheten for at tilknytningen er tilstrekkelig, og at vedkommende har fast bopel.
I en informasjonsmelding6 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Fylkesmennene presiseres dette nærmere:
En EØS-borger som har oppholdt seg lovlig i Norge over en viss tid, for eksempel i ett år, vil mest sannsynlig fylle kravet til fast bopel.
Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserer7 at det ikke er en «ett-års-grense» for fast bopel, men at dette er ment som en pekepinn, og at det alltid må gjøres en individuell vurdering. Personer som har vært i Norge lengre enn ett år kan mangle tilstrekkelig tilknytning, for eksempel dersom de har vært i en utnyttelsessituasjon, og det kan være tilfeller der personer som har vært her under ett år som fyller kravet til fast bopel. Det er utgitt en veileder for NAV om vurdering av lovlig opphold for EØS-borgere8, men denne gir ingen anvisning på hvordan man vurderer fast bopel.
Alle EU/EØS-borgere har rett til opplysning, råd og veiledning. For at en person skal få opplysning, råd og veiledning av forsvarlig kvalitet, er det en forutsetning at vedkommende har fått anledning til å legge frem sin sak, og at det gjennomføres en kartlegging for å sikre at veiledningen er individuelt tilpasset. En kartlegging kan også være nødvendig for å avklare om vedkommende har rett til ytterligere tjenester etter loven, og om vedkommende befinner seg i en særskilt sårbar situasjon, for eksempel om personen er eller står i fare for å bli utnyttet i menneskehandel.
Rett til sosiale tjenester – personer med oppholdstillatelse
Personer med oppholdstillatelser i Norge (f.eks. knyttet til beskyttelse/asyl, opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn, familieinnvandring m.m.) har fulle rettigheter til tiltak etter sosialtjenesteloven, inkludert økonomisk sosialhjelp, dersom de tilfredsstiller kravene til slike tjenester. Unntaket er personer som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring (familieetablering eller -gjenforening), og der et familiemedlem er forpliktet til å forsørge vedkommende. I slike tilfeller har personen ikke rett til bolig/økonomisk stønad annet enn i en nødssituasjon. Det er i så fall familiemedlemmet selv som må søke om økonomisk stønad for å oppfylle underholdskravet9. Det kan gjøres unntak for personer som oppholder seg på krisesenter, lever i skjul fra voldelig ektefelle eller prøver å komme seg bort fra tvangsekteskap10.
Fotnoter/kilder:
- 1
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 18
- 2
Rundskriv 35 – Sosialtjenesteloven, punkt 4.18.1.1
- 3
Rundskriv 35 – Sosialtjenesteloven, punkt 4.18.1.6
- 4
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 4
- 5
Rundskriv 35 – Sosialtjenesteloven, punkt 1.2.1.1
- 6
Informasjonsmail fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, nr. 18/2013
- 7
Informasjonsmail fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, nr. 10/2014
- 8
Arbeids- og velferdsdirektoratet (2018): Veileder for NAV-kontoret ved vurdering av lovlig opphold for EØS-borgere
- 9
Rundskriv 35 – Sosialtjenesteloven, punkt 4.18.2.31
- 10
Rundskriv 35 – Sosialtjenesteloven, punkt 4.18.2.29