Menneskehandel innebærer at mennesker blir utnyttet på ulikt vis, for å oppnå økonomisk gevinst eller andre fordeler for bakpersonen(e). Ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller andre virkemidler utnyttes kvinner, menn og barn til ulike former for arbeid og tjenester, prostitusjon og andre seksuelle formål, kriminalitet, tigging. krigstjeneste eller organhøsting.
Alle faser av utnyttelsen er straffbar, inkludert rekruttering, transport, innlosjering, mottak og medvirkning. Avhengig av grovhetsgrad, kan menneskehandel straffes med inntil ti års fengselsstraff.
Straffelovens bestemmelse om menneskehandel er basert på den såkalte Palermoprotokollen, en tilleggsprotokoll til FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, som Norge ratifiserte i 2003.
Lov om straff (straffeloven)
§ 257. Menneskehandel
Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person til
a) prostitusjon eller andre seksuelle ytelser,
b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,
c) krigstjeneste i fremmed land eller
d) å samtykke i fjerning av et av vedkommendes indre organer,
straffes for menneskehandel med fengsel i inntil 6 år.
På samme måte straffes den som
a) legger forholdene til rette for slik tvang, utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,
b) på annen måte medvirker til tvangen, utnyttelsen eller forledelsen, eller
c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til en slik handlemåte fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller fordel.
Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.
§ 258. Grov menneskehandel
Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om handlingen har medført betydelig utbytte. Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.
FNs protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn – det første globale, juridisk bindende dokumentet som omhandler menneskehandel – ble signert i Palermo på Sicilia (Italia) i år 2000, og ble ratifisert av Norge i 2003. Palermoprotokollen er et tillegg til FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.
Palermoprotokollen, artikkel 3
I denne protokoll menes med:
a. «handel med mennesker»: rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av personer, ved hjelp av trusler om bruk av vold eller bruk av vold eller andre former for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse, av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller å motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer,
b. samtykke fra et offer for handel med mennesker til den tilsiktede utnyttingen nevnt i bokstav a) i denne artikkel skal være uten betydning der noen av midlene nevnt i bokstav a) er brukt,
c. rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av et barn med sikte på utnytting skal anses som «handel med mennesker» selv om ingen av midlene nevnt i bokstav a) i denne artikkel er brukt,
d. «barn»: person under atten år.
Offerets eventuelle samtykke er irrelevant dersom det er et resultat av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd. Det er heller ikke nødvendig at noen av tvangsmidlene (vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon, utilbørlig atferd) er benyttet for at utnyttelsen skal klassifiseres som menneskehandel når det gjelder barn under 18 år. Barn regnes i denne konteksten som pr. definisjon å være i en sårbar situasjon – og man kan da se bort fra hvilke konkrete kontrollmidler som er benyttet i utnyttelsen.
Ved internasjonal menneskehandel rekrutteres ofrene i ett land, og transporteres til et annet land der utnyttelsen skjer, ofte via ett eller flere transittland. Flyktninger og migranter, som reiser på egen hånd eller ved hjelp av menneskesmuglere, kan også rekrutteres mens de befinner seg midt i migrasjonsprosessen eller etter at de har ankommet sitt reisemål. Ved innenlands menneskehandel foregår rekrutteringen og utnyttelsen i samme land. Norske statsborgere kan også være ofre.
Menneskehandel kan være organisert av kriminelle nettverk av ulik størrelse og med ulik grad av organisering, eller den kan være uorganisert – det vil si at en eller flere enkeltpersoner står bak utnyttelsen. Utnytteren kalles ofte bakperson, og har ofte en relasjon til den som utnyttes, for eksempel som kjæreste/partner, foreldre/slektning eller bekjent/reisefølge. Det er ikke uvanlig at bakpersonene kommer fra samme lokalmiljø som de som blir utnyttet.
De som er utsatt for menneskehandel vil ikke alltid se seg selv som ofre eller oppfatte at de er i situasjonen ufrivillig. For noen oppleves utnyttelsessituasjonen som det beste alternativet de har.
