Det vil ofte ikke være mulig å vite med sikkerhet i en tidlig fase om en sak til sist skal klassifiseres som menneskehandel, annet straffbart forhold, eller om den i det hele tatt vil føre til påtale i en straffesak. Noen ganger blir dette først klart etter omfattende etterforskning. Det er derfor viktig å gå videre også med saker man er usikker på.
Sosial dumping eller tvangsarbeid?
I arbeidslivet kan det oppleves som vanskelig å skille mellom sosial dumping og det som kan være menneskehandel i form av utnyttelse til arbeid.
Sosial dumping er en samlebetegnelse for uakseptable arbeidsforhold, og handler om at utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard. Begrepet brukes også når det tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Sosial dumping er imidlertid ikke et juridisk begrep eller omfattet av noe eget lovverk.
Det vil trolig avdekkes flere tilfeller av menneskehandel dersom personer som blir utsatt for sosial dumping i større grad får juridisk og annen bistand, og sakene blir undersøkt nærmere. Dette gjelder spesielt personer som ikke har lovlig opphold i Norge, og dermed bryter utlendingsloven og risikerer utvisning. I henhold til utlendingsloven kan man bli straffet dersom man formidler arbeid eller bolig for en utlending, når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon1 . Her kan det også være uklart hvordan dette skiller seg fra utnyttelse etter menneskehandelsparagrafen i straffeloven.
1 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 108. Straff tredje ledd bokstav b
Tvangsprostitusjon, hallikvirksomhet eller overlevelsessex?
Det er flere gråsoner når det gjelder seksuelle overgrep, salg/bytte av seksuelle tjenester og utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål.
I en del saker som opprinnelig blir etterforsket som menneskehandel i form av utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål (straffeloven § 257), og der ofrene har fått innvilget refleksjonsperiode, ender det opp med tiltale for hallikvirksomhet (straffeloven § 3151). Hallikvirksomhet er å fremme/tilrettelegge for andres prostitusjon.
På samme måte kan saker som innledningsvis blir etterforsket som utnyttelse til seksuelle formål (menneskehandel – straffeloven § 257), ende opp med en tiltale etter straffeloven § 2952, som dreier seg om misbruk av overmaktforhold. Det er straffbart å skaffe seg selv eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling/avhengighetsforhold/tillitsforhold, eller å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming, eller å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.
Denne bestemmelsen kan være aktuell i forbindelse med sårbare personer som er involvert i såkalt overlevelsessex (survival sex) – der man bytter seksuelle tjenester mot det man trenger for å dekke basisbehov, som mat, overnatting og sikkerhet/beskyttelse.
I alle de nevnte eksemplene kan ofrene selv oppleve at de har blitt utnyttet ved hjelp av vold, trusler, forledelse eller misbruk av sårbar situasjon. Årsaken til at det likevel ikke ender opp som en straffesak om menneskehandel, kan rett og slett skyldes at påtalemyndighetene ikke vurderer at de har sterke nok bevis til å få en domfellelse på menneskehandel, og at de derfor heller velger å ta ut tiltale for hallikvirksomhet eller misbruk av overmaktforhold.
1 Lov om straff (straffeloven) § 315. Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon
2 Lov om straff (straffeloven) § 295. Misbruk av overmaktsforhold og lignende
Er du i tvil? Da bør du sørge for at personen får tilbud om kontakt med bistandsadvokat og/eller en annen instans som har kompetanse på å avklare situasjonen og følge opp vedkommende videre.
Det kan være slik at situasjoner kan starte som et tilfelle med vold i nære relasjoner eller negativ sosial kontroll. Etter nærmere undersøkelser vekkes mistanken om at det kan være noe mer: kontrollen én person utøver overfor et familiemedlem eller andre, kan i realiteten bli brukt for å skjule ulike former for utnyttelse.
Det samme gjelder ved salg/bytte av seksuelle tjenester og kriminalitet. En person kan tilsynelatende frivillig begå kriminelle handlinger eller selge/bytte seksuelle tjenester på grunn av et ønske om tjene penger, få innpass i miljøer, rusavhengighet eller såkalte atferdsproblemer. Det er i slike situasjoner viktig å avklare hvilke relasjoner personen inngår i, og om han eller hun blir presset eller utnyttet.
Det er også slik at situasjoner utvikler seg over tid. Saker som i utgangspunktet dreier seg om vold i nære relasjoner eller negativ sosial kontroll, kan over tid eskalere og utvikle seg til situasjoner der offeret i tillegg utnyttes til for eksempel seksuelle formål eller arbeid/tjenester. Situasjoner der en person frivillig gikk inn i et arbeidsforhold, begynte å begå kriminelle handlinger eller selge/bytte seksuelle tjenester frivillig, kan endre seg.
Selv om situasjonen på ett tidspunkt har blitt vurdert som å ikke innebære straffbar utnyttelse, kan situasjonen senere ha utviklet seg til å innebære menneskehandel.
- rettentil.no – RVTS’ nettside for deg som møter unge utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i ditt arbeid
- dinutvei.no – nasjonal veileder ved vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep
- Nora (IMDi) – en nettside fra IMDi om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
- Bufdir – tvangsekteskap og æresrelatert vold
- Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll
- NKVTS-veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner