Salg og utnyttelse av barn og ungdom

Barn blir utnyttet til prostitusjon og til andre seksuelle formål. Utnyttelsen kan skje på samme arenaer der voksne utnyttes, og med samme bakpersoner. Utnyttelsen kan også være atskilt fra ordinære prostitusjonsarenaer, og skje enten via bakpersonens nettverk, via annonsering på internett, eller via livestrømming på internett. Bilder og filmer fra overgrep kan selges eller byttes mot andre overgrepsbilder.

I flere land, blant annet USA og Storbritannia, er såkalt «domestic child sex trafficking» svært utbredt. Det er avdekket store nettverk som har rekruttert sårbare ungdommer for grov seksuell utnyttelse og tvangsprostitusjon i nærmiljø og/eller i andre byer/distrikter. Det er flere norske fellende dommer for utnyttelse av mindreårige til prostitusjon og andre seksuelle formål, der utnyttelsen har skjedd både i Norge og i utlandet (med norske gjerningspersoner), mens flere saker har blitt henlagt¹.

Mindreårige utnyttes til ulike former for kriminalitet, ofte gatebasert narkotika- og vinningskriminalitet. I Norge har det blitt avdekket at barn har blitt brukt til lommetyverier, butikktyverier, narkotikasalg og narkotikasmugling². I flere europeiske land, inkludert Norge, har det vært mye fokus på mindreårige nordafrikanske gutter, som er på drift i Europa og i en del tilfeller har blitt utnyttet til narkotikasalg og vinningskriminalitet. I Storbritannia har det vært mye fokus på vietnamesiske barn (og voksne) utnyttet i cannabisplantasjer³, ofte innesperret under helseskadelige forhold. I Storbritannia har det også blitt avdekket at kriminelle gjenger har rekruttert og utnyttet hundrevis av sårbare britiske ungdommer til kurérvirksomhet og narkotikasalg⁴.

Internasjonalt er tigging en relativt utbredt utnyttelsesform når det gjelder barn. Det kan da være snakk om organiserte nettverk som rekrutterer f.eks. gatebarn, funksjonshemmede barn eller barn som bor på barnehjem, og som inndriver hele eller store deler av det barna tjener. I Norge er det også avdekket flere tilfeller av barn som har blitt brukt til tigging, gatemusikantvirksomhet, eller innsamling til fiktive hjelpeorganisasjoner. Det har i de fleste tilfellene vært barnas familie (foreldre eller andre familiemedlemmer) som sto bak utnyttelsen⁵. I noen tilfeller anser ikke barnet selv at det blir utnyttet, men fremholder at de selv ønsker å bidra til familiens økonomi ved å delta i tiggingen⁶.

I flere deler av verden er det relativt utbredt med tjenere som bor i husholdningen. Ofte kan det dreie seg om mindreårige som har blitt sendt til familie, kjente eller ukjente for å tjene penger for familien, og/eller fordi foreldrene har blitt forespeilet at barnet skal få gå på skole og dermed forbedre sine fremtidsutsikter. Såkalt «domestic servitude» er en svært utbredt utnyttelsesform internasjonalt⁷. Det er også avdekket tilfeller av at barn er utnyttet i private hjem i Norge⁸, men det er trolig mørketall når det gjelder denne utnyttelsesformen.

Mange barn over store deler av verden er nødt til å arbeide for å overleve, eller for å bidra til familiens økonomi. En del av arbeidet barn er involvert i, har preg av rent slavearbeid – f.eks. i mineralgruver, sjokoladeplantasjer, innen bomullsplukking og fiskeri. I Norge har vi strenge regler når det gjelder barns adgang til arbeidslivet. Det er likevel avdekket tilfeller der mindreårige har blitt utnyttet til arbeid i Norge, blant annet i restaurant-/gatekjøkkenbransjen⁹.

I Norge og de fleste vestlige land har man ulike velferdsordninger for barnefamilier. I noen tilfeller kan dette utnyttes, ved at identiteten til barn brukes for at bakpersoner kan profittere økonomisk på barnetrygd og lignende støtteordninger. Det har blitt avdekket flere saker av slik systematisk utnyttelse, blant annet i Storbritannia¹⁰. Disse barna blir som regel også utnyttet til andre formål, f.eks. tigging, kriminalitet eller husarbeid¹¹.

Enkeltpersoner og mer organiserte nettverk som er involvert i salg av babyer/illegal adopsjon er avdekket i mange land, blant annet Danmark¹², Bulgaria¹³, Nigeria¹⁴ og India¹⁵. I noen tilfeller står barnas foreldre selv bak, eller deltar frivillig. I andre tilfeller blir mødre/foreldre tvunget eller forledet til å selge barna sine, eller utsatt for tvunget surrogatisvangerskap¹⁶. Det er også avdekket såkalte «babyfabrikker», der gravide kvinner blir tilbudt et opphold eller holdt innesperret til barna er født og er klare for adopsjon. Adoptivforeldrene kan være klar over situasjonen, eller bli forledet til å tro at adopsjonsprosessen går lovlig for seg. Det produseres også falske dødsattester på foreldre og falske id-papirer på barn, som senere blir adoptert gjennom lovlige kanaler – et fenomen som kalles «paper orphaning» eller «child laundering»¹⁷.

Frivillighetsturisme («voluntourism») er en økende trend, som går ut på at personer fra rike, vestlige land (som regel) betaler for å jobbe frivillig i en periode i fattige land, gjerne i kombinasjon med «vanlig» turisme, studier eller arbeidspraksis. Dette har skapt et stort marked, blant annet for barnehjem for foreldreløse barn. Antall barnehjem har økt betraktelig i f.eks. Sørøst-Asia siden 1990-tallet¹⁸. Flere foreldre blir forledet eller tvunget til å overlate barna sine på barnehjem, og i en del tilfeller klassifiseres barna feilaktig som foreldreløse ved hjelp av falske papirer («paper orphaning», se avsnittet over). Blant de omtrent 8 million barna som bor på barnehjem på verdensbasis, anslås det at mellom 80 og 90 % har minst én levende forelder¹⁹. Det er dokumentert at flere barnehjem bruker barna til å samle inn penger ved å tvinge dem til å utføre show for, eller samhandle og leke med, potensielle givere for å oppmuntre til flere donasjoner. Barn blir også bevisst holdt i en dårlig helsetilstand for samme formål. Det har forekommet tilfeller av bordellvirksomhet og tvangs-/barnearbeid knyttet til flere barnehjem, samt illegal adopsjon. Barna er også generelt sårbare for seksuell utnyttelse av frivillige og besøkende.

Fattigdom, krig og flukt bidrar til at enkelte foreldre velger å gifte bort sine mindreårige døtre til voksne menn, i håp om å sikre dem beskyttelse og en bedre fremtid²⁰. Barneekteskap gjennomføres også i håp om å bevare familiens ære etter voldtekt og/eller graviditet²¹. Barneekteskap innebærer brudd på barns rettigheter, voldtekt/seksuell omgang med mindreårige (ofte under seksuell lavalder), og kan også være tvangsekteskap og menneskehandel.

Hjelpeapparatet i Norge kan komme i kontakt med barn som er utsatt for barneekteskap som har kommet til Norge som asylsøkere/flyktninger²², gjennom familieinnvandring²³, eller som har vært utnyttet til tigging/kriminalitet eller til seksuelle formål i Norge²⁴. Ei jente som har status som fornærmet i en av Norges største menneskehandelssaker hadde blitt solgt som brud for 10.000 euro som 11-åring, og deretter solgt to ganger til for samme formål før hun fylte 13 år.

Tusenvis av barn utnyttes som soldater i væpnede konflikter rundt om i verden²⁵. Barnesoldatene brukes både i regjeringsstyrker og væpnede opposisjonsgrupper. De kan kjempe i frontlinjen, delta i selvmordsoppdrag, og fungere som spioner, budbringere eller på utkikksposter. De kan også bli tvunget til seksuelt slaveri, og/eller matlaging/husarbeid for voksne medsoldater og befal. Mange blir bortført eller rekruttert med makt, mens andre slutter seg til av desperasjon, da de på grunn av krig eller fattigdom anser at væpnede grupper tilbyr den beste sjansen til å overleve.

– dreier seg blant annet om erfaring med psykologisk, fysisk og seksuell mishandling, lav bevissthet når det gjelder risiko, lavt utdanningsnivå, emosjonelle vanskeligheter, lærevansker, nedsatte kognitive evner eller fysisk funksjonsnivå, risikoatferd (online og offline), bruk/misbruk av rusmidler, og uavklart/ulovlig oppholdsstatus.

– knytter seg til familiestruktur, husholdningens sosioøkonomiske status/fattigdom, relasjon til foreldre, foreldrenes evne til å sette grenser og følge med på barnet, hjemløshet, om barnet har rømt hjemmefra/blitt atskilt fra familien, om barnet er ivaretatt av myndighetene/plassert i fosterhjem eller institusjon, og tilgang på voksne utenfor familien/fosterhjem/institusjon.

– dreier seg om forhold i nærmiljøet, som grad av sosial eksklusjon / marginalisering av sårbare grupper, jobbmuligheter, grad av sosialt samhold, tidligere forekomst av og toleranse for seksuell utnytting, barnearbeid og barn som tigger, tilgang på jevnaldrende venner («peer groups»), tilgang til utdanning og helsetjenester, tilgang til opplæring om nettvett og barns rettigheter, og tilgang til bistand og beskyttelse.

– knyttet til samfunnsforholdene på overordnet nivå, for eksempel om det eksisterer en toleransekultur når det gjelder vold mot kvinner og barn, seksuelle overgrep, ulikhet, kjønnsdiskriminering og utnyttende praksiser. Andre strukturelle faktorer er knyttet til mangel på kunnskap om menneskehandel og seksuelle utnyttelse, og/eller mangel på ressurser til å bekjempe dette, korrupsjon innen politi og rettsvesen, politisk og/eller sosial uro, humanitære nødsituasjoner, og manglende beskyttelse i lovverk knyttet til migrasjon og asyl.