De kan ha en vanskelig familiebakgrunn, en oppvekst med vold og overgrep. De kan være bostedsløse og ha dårlig økonomi. Personer i rusmiljøet kan også ha dårlige erfaringer og manglende tillit til politi og hjelpeapparat. Enkeltpersoner eller nettverk med uærlige hensikter kan ta tak i sårbarhet som allerede er til stede, forsterke den eller påføre ny sårbarhet. De fleste blir utnyttet av noen de kjenner.
Særlig risikoutsatte grupper
Kvinner i rusmiljøet er i særlig risiko for vold i nære relasjoner, seksuell vold og utnyttelse til seksuelle formål. Menn kan også utsettes for seksuell vold og utnyttelse, og er også i særlig risiko for alvorlig fysisk vold i tilknytning til kriminelle miljøer. Personer som utfordrer samfunnets forventinger og normer rundt kjønn og seksualitet kan også være ekstra risikoutsatt.
Personer som er rusavhengige kan være i risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep eller bli presset til å selge eller bytte sex. Men det er også en risiko i motsatt retning: Personer som selger eller bytter sex kan bli presset til rus i forbindelse med seksualisert rusbruk og chemsex (bruk av rusmidler for å øke utholdenhet eller seksuell nytelse).
Personer med minoritetsbakgrunn, blant annet flyktning- og innvandrerbakgrunn, kan også være en ekstra risikoutsatt gruppe. Risikoen kan knytte seg blant annet til erfaringer og traumer fra krig og flukt, migrasjonstress og språkutfordringer. Det kan også være relatert til manglende nettverk, mangelfull informasjon om rettigheter og hjelpeapparatet, oppholdsstatus, rasisme og diskriminering.
Særlig risikoutsatte er ROP-pasienter, personer med såkalt dobbeltdiagnose, kombinert alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet.
Personer med utviklingshemming kan ha et sterkt ønske om vennskap og tilhørighet til et miljø, de kan ha begrenset forståelse av hva som er vanlig og lovlig, og lite kunnskap om rus. De kan også ha vanskeligheter med å sette ord på egne opplevelser og fortelle om vold og utnyttelse.
Interseksjonalitet
Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. De kan også påvirke maktforhold innad i og på tvers av sosiale grupper. Rusavhengige og personer med tilknytning til rusmiljøet kan ha mange risikofaktorer med seg, disse kan forsterke hverandre og bidra til særlig høy risiko. Jo flere utsatte sosiale kategorier man tilhører, jo høyere er risikoen for vold, utnyttelse og menneskehandel.
Ulike former for utnyttelse i rusmiljøene
RVTS gjennomførte i 2024 en nasjonal spørreundersøkelse blant fagpersoner og brukerorganisasjoner, med 191 deltakere. Vi stilte blant annet spørsmål om hvilke utnyttelsesformer de kjente til fra rusmiljøene. De vanligste formene deltakerne kjente til var utnyttelse av personens bolig (77 %), økonomisk utnyttelse (71 %), utnyttelse til prostitusjon (60 %), andre former for seksuell utnyttelse (71 %) og utnyttelse til kriminelle handlinger (70 %). Noen deltakere kjente også til tilfeller med utnyttelse til arbeid (19 %) og tigging (6 %).
Deltakerne i spørreundersøkelsen, workshop og intervjuer har bidratt med eksempler på de ulike formene for utnyttelse:
Det forekommer både seksuell utnyttelse i nære relasjoner, voldtekt i forbindelse med kjøp av illegale rusmidler, og utnyttelse i forbindelse med salg av sex eller bytte av sex mot rusmidler. Kvinner kan bli presset eller tvunget til seksuelle tjenester for å betjene egen eller partners gjeld. Det ble også gitt eksempler på at kvinner som har blitt utnyttet seksuelt ble solgt videre til andre for videre utnyttelse.
Boligrelatert utnyttelse omfatter situasjoner med varierende alvorlighetsgrad. Alt fra at man har skyldt andre i rusmiljøet tjenester og følt seg presset til å la de overnatte, til situasjoner der folk har blitt utestengt fra sin egen bolig. Det er eksempler på at kontrollen over boligen har blitt tatt over av andre, og at den har blitt brukt til oppbevaring, bruk og salg av rusmidler eller annen kriminalitet. I tillegg kan man bli utsatt for grov økonomisk eller seksuell utnyttelse i egen bolig.
I rusmiljøene dreier økonomisk utnyttelse seg ofte om å bli påført gjeld. Gjelden må tilbakebetales enten i form av penger, ofte med et svært høyt eller uforutsigbart rentenivå, eller i form av ulike tjenester. Flere fortalte også om tilfeller der personer hadde tatt kontroll over andres trygd, sosialhjelp eller andre økonomiske midler.
Det er i stor grad snakk om oppbevaring og salg av illegale rusmidler, men det forekommer også tilfeller der folk har blitt utnyttet både i produksjon og smugling. Personer fra rusmiljøet kan bli presset eller tvunget til å begå ran eller utsette andre for vold, blant annet i forbindelse med pengeinnkreving. Personer fra rusmiljøet kan også bli utnyttet til ulike former for økonomisk kriminalitet, som bedrageri og hvitvasking.
Hvem står bak utnyttelsen?
Deltakerne i spørreundersøkelsen oppfattet at det i stor grad var partnere, venner og bekjente, personer som selger rusmidler, og grupper og nettverk i rusmiljøene som sto bak utnyttelsen. Familiemedlemmer, arbeidsgivere eller profesjonelle eller frivillige hjelpere kan også være bakpersoner.
Makt og kontroll
Ulike maktmidler og kontrollmetoder blir brukt for å utnytte, som vold, trusler, tilgang til rusmidler, manipulering, gjeld, og misbruk av sårbar stilling og avhengighetsforhold.
Uklare grenser mellom vold, utnyttelse og menneskehandel
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser for at ulike former vold og utnyttelse er svært utbredt, men vi kan ikke trekke noen konklusjoner om hvor utbredt det er med for eksempel menneskehandel i rusmiljøene. Svarene fra deltakerne, særlig når vi ba om eksempler på vold, utnyttelse og menneskehandel i forbindelse med rus, viser at det kan være vanskelig å skille.
Personer i rusmiljøene er ofte utsatt for ulike former for vold, overgrep og utnyttelse samtidig. De kan også ha ulike roller i ulike relasjoner, og være både utsatt og utøver.
Det kan være særlig vanskelig å vite hvor grensen går mellom grov utnyttelse og menneskehandel. Dette er jo ikke gjensidig utelukkende kategorier, men inngår i et spekter der det både er gråsoner og glidende overganger.
For den utsatte selv og hjelperne rundt er det ikke nødvendigvis så viktig hvilken juridisk merkelapp man bruker, så lenge den utsatte får hjelp. For å gi best mulig tjenester og oppfølging er det viktig å forstå brukernes situasjon best mulig. Deres handlerom kan være begrenset på grunn av for eksempel gjeld, trusler og represalier fra personer som utnytter dem. For noen kan det være spesielt viktig å få status som fornærmet i en menneskehandelssak. Dette gjelder særlig utenlandske borgere uten oppholdstillatelse i Norge, og de som utnyttes til å begå kriminalitet.
Utnyttelse.no er under utvikling, og vil fremover bli oppdatert med referanser m.m.
