Utnyttelse: utsatte og utøvere

Ofre for menneskehandel kan i utgangspunktet være «hvem som helst», uavhengig av nasjonalitet, alder, kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. I de fleste tilfeller har de en eller flere individuelle sårbarhetsfaktorer, og/eller befinner seg i en sårbar situasjon. Det dreier seg ofte om fattigdom og/eller et ønske om å migrere til et annet land for å bedre sine fremtidsutsikter.

Det er viktig å være oppmerksom på at rekrutteringen ikke nødvendigvis skjer i hjemlandet, men kan skje underveis i migrasjonsprosessen eller etter ankomst til Norge, og at også norske statsborgere kan bli utsatt for menneskehandel.

En persons sårbarhet for utnyttelse dreier seg både om forhold knyttet til personen selv, og til situasjonen vedkommende befinner seg i. Individuell sårbarhet dreier seg blant annet om alder, helse, familieforhold, og fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser. En situasjonsbestemt sårbarhet kan for eksempel oppstå når en person har ulovlig opphold i et fremmed land der de er sosialt og språklig isolert.

Den sårbare situasjonen kan være til stede hos offeret i utgangspunktet. Dette kan handle om fattigdom, psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, ung eller høy alder, kjønn, svangerskap, kulturelle praksiser, språk, religion/livssyn, vanskelig familiesituasjon eller ulovlig oppholdsstatus.

Den sårbare situasjonen kan også skapes av de som rekrutterer personen eller står bak utnyttelsen, for eksempel ved hjelp av sosial, kulturell eller språklig isolasjon, eller ved irregulær migrasjon som skaper ulovlig oppholdsstatus. Bakpersonen(e) kan også skape et avhengighetsforhold gjennom (påført) rusavhengighet, romantiske/emosjonelle relasjoner eller gjennom bruk av kulturelle/religiøse ritualer eller praksiser.

Menneskehandel kan være organisert av kriminelle nettverk av ulik størrelse og med ulik grad av organisering, eller den kan være uorganisert – det vil si at en eller flere enkeltpersoner står bak. Utnytteren kalles ofte bakperson, og har ofte en relasjon til den som utnyttes, for eksempel som kjæreste/partner, foreldre/slektning eller bekjent/reisefølge. Det er ikke uvanlig at bakpersonene kommer fra samme lokalmiljø som de som blir utnyttet.

Enkeltindivider som er involvert i slik utnyttelse, har ofte et begrenset nettverk, og utnytter som regel kun én person eller et lite antall ofre, som oftest på et begrenset geografisk område. Ofte har bakpersonen en relasjon til offeret i utgangspunktet, som forelder/familiemedlem eller kjæreste/ektefelle, eller kommer i kontakt med offeret via familie/nettverk.

Bakpersonene kan også skape en illusjon av en gjensidig relasjon med offeret, og deretter bruke dennes lojalitet som et middel for å gjennomføre utnyttelsen. Relasjonene er ofte komplekse, og den som utnytter kan oppleves som en omsorgsperson, eller som en redningsperson fra f.eks. vold og overgrep begått av andre.

Det kan være den samme personen som står bak rekrutteringen som senere også utnytter personen, eller offeret kan formidles/overlates/selges til andre.

Bakpersonene har ofte samme nasjonalitet som offeret, men kan også være norske statsborgere. Norske statsborgere kan stå bak utnyttelse både i Norge, og i offerets hjemland (dette gjelder særlig seksuell utnyttelse av mindreårige, i hjemlandet eller via nettstrømming).

Kriminelle nettverk som står bak menneskehandel, har gjerne en løs organisasjonsstruktur basert på familietilknytning eller felles etnisitet/nasjonalitet. Gruppene kan være relativt små, men har kontakter i både opprinnelses-, transitt- og destinasjonsland, og er i stand til å håndtere flere ofre og å transportere de mellom ulike land.