Menneskehandel er definert i straffeloven og innebærer at mennesker gjennom bruk av vold, trusler eller misbruk av sårbar situasjon blir tvunget, utnyttet eller forledet til ulike former for arbeid/tjenester, prostitusjon, andre seksuelle formål, kriminalitet, tigging, krigstjeneste eller organhøsting.
Introduksjonsfilm: Hva vet du egentlig om utnyttelse og menneskehandel?
De som utsettes for menneskehandel, vil ikke alltid se seg selv som ofre eller oppfatte at de er i situasjonen ufrivillig. For noen oppleves utnyttelsessituasjonen som det beste alternativet de har. Ofte har de havnet i situasjonen på grunn av fattigdom, vanskelige familieforhold og et ønske om å bedre sin livssituasjon via migrasjon. Det er imidlertid ikke noe krav om forflytning over landegrenser for at utnyttelsen kan klassifiseres som menneskehandel. Norske statsborgere kan også være ofre.
Definisjon og straffebestemmelse
Hva innebærer menneskehandel, og hvordan defineres det juridisk i Norge og internasjonalt?
Les mer
Ulike utnyttelsesformer
Menneskehandel omfatter ulike utnyttelsesformer: utnyttelse til prostitusjon og andre seksuelle formål, tvangsarbeid og tvangstjenester (inkludert tigging og kriminelle handlinger), krigstjeneste i andre land og organhøsting.
Les mer
Utsatte og utøvere
Ofre for menneskehandel blir rekruttert ved hjelp av enten tvang, forledelse eller misbruk av sårbar situasjon. Kriminelle nettverk som står bak menneskehandel, har gjerne en løs organisasjonsstruktur basert på familietilknytning eller felles etnisitet/nasjonalitet.
Les mer
Mindreårige utsatt for utnyttelse og menneskehandel
Ansatte i offentlige tjenester og organisasjoner eller private som utøver oppgaver for det offentlige, har meldeplikt til barneverntjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn er eller står i fare for å bli utnyttet i menneskehandel.
Les mer
